Christian IV så på Hamborgs rigdom og besluttede at bygge sin egen. I 1617 tegnede han en by på papiret — sekskantet, med gaderne strålende ud fra torvet som eger i et hjul — og lagde den ned i marsken på Elbens nordbred, lige over for konkurrenten. »Dat schall glücken«, skal han have sagt. Det skal lykkes. Det gjorde det aldrig helt: Hamborg vandt. Men byen står der endnu, tegnet med lineal og stadig til at læse, og i 250 år var den dansk.
Christian IV looked at Hamburg's wealth and decided to build his own. In 1617 he drew a town on paper — hexagonal, streets radiating from the market square like spokes in a wheel — and set it down in the marsh on the north bank of the Elbe, directly opposite his rival. »Dat schall glücken«, he is said to have declared. It shall succeed. It never quite did: Hamburg won. But the town is still there, drawn with a ruler and still legible, and for 250 years it was Danish.Glückstadt sits in Kreis Steinburg on the north bank of the Elbe, northwest of Hamburg. The market square is the hexagonal heart of the plan, and the streets radiate from it towards the old rampart lines — you can walk the entire town plan in half an hour and keep arriving back where you started. Through the town runs the Fleth, a dug canal that served as inner harbour and linked the town to the waterways of the marsh and to the Elbe. The ferry berth for Wischhafen lies minutes from the centre.The town remained Danish until 1867, when it became German after Prussia and Austria defeated Denmark. That is 250 years under one crown. Herring did the rest: in 1893 the Glückstädter Heringsfischerei was founded in the former admiralty building, and its luggers worked the North Sea right up to 1976. The young herring caught in May and June — matjes — became the town's name across Germany, and since 1968 Glückstadt has held its matjes weeks in the old centre every year.
Christian IV. sah auf Hamburgs Reichtum und beschloss, sich eine eigene Stadt zu bauen. 1617 zeichnete er sie auf dem Papier — sechseckig, die Straßen strahlenförmig vom Markt wie Speichen im Rad — und setzte sie in die Marsch am Nordufer der Elbe, direkt gegenüber der Konkurrenz. »Dat schall glücken«, soll er gesagt haben. Ganz gelungen ist es nie: Hamburg gewann. Aber die Stadt steht noch immer da, mit dem Lineal gezeichnet und bis heute lesbar — und 250 Jahre lang war sie dänisch.Glückstadt liegt im Kreis Steinburg am Nordufer der Elbe, nordwestlich von Hamburg. Der Markt ist das sechseckige Herz der Anlage, von dem die Straßen strahlenförmig zu den alten Wallinien führen — man geht den Stadtplan in einer halben Stunde ab und landet immer wieder am selben Punkt. Durch die Stadt zieht das Fleth, ein gegrabener Kanal, der als Binnenhafen diente und die Stadt mit den Wasserwegen der Marsch und mit der Elbe verband. Der Fähranleger nach Wischhafen liegt wenige Minuten vom Zentrum entfernt.Die Stadt blieb dänisch bis 1867, als sie nach dem Sieg Preußens und Österreichs über Dänemark deutsch wurde. Das sind 250 Jahre unter einer Krone. Den Rest besorgte der Hering: 1893 wurde die Glückstädter Heringsfischerei im früheren Admiralitätsgebäude gegründet, ihre Logger fuhren bis 1976 auf der Nordsee. Der im Mai und Juni gefangene junge Hering — der Matjes — wurde bundesweit zum Namen der Stadt, und seit 1968 finden in der Altstadt jedes Jahr die Matjeswochen statt.
Christian IV a regardé la richesse de Hambourg et décidé de bâtir la sienne. En 1617, il dessine une ville sur le papier — hexagonale, les rues rayonnant depuis la place du marché comme les rayons d'une roue — et la pose dans le marais sur la rive nord de l'Elbe, juste en face de sa rivale. »Dat schall glücken«, aurait-il dit. Cela doit réussir. Cela n'a jamais tout à fait réussi : Hambourg l'a emporté. Mais la ville est toujours là, tracée à la règle et encore lisible — et pendant 250 ans elle fut danoise.Glückstadt se trouve dans le Kreis Steinburg, sur la rive nord de l'Elbe, au nord-ouest de Hambourg. La place du marché est le cœur hexagonal du plan, et les rues en rayonnent vers les anciennes lignes de remparts — on parcourt tout le plan de la ville en une demi-heure et l'on revient sans cesse au même point. À travers la ville coule le Fleth, un canal creusé qui servait de port intérieur et reliait la ville aux voies d'eau du marais et à l'Elbe. L'embarcadère du bac vers Wischhafen est à quelques minutes du centre.La ville resta danoise jusqu'en 1867, année où elle devint allemande après la victoire de la Prusse et de l'Autriche sur le Danemark. Cela fait 250 ans sous une même couronne. Le hareng a fait le reste : en 1893, la Glückstädter Heringsfischerei fut fondée dans l'ancien bâtiment de l'amirauté, et ses lougres ont travaillé en mer du Nord jusqu'en 1976. Le jeune hareng pêché en mai et juin — le matjes — est devenu le nom de la ville dans toute l'Allemagne, et depuis 1968 Glückstadt tient chaque année ses semaines du matjes dans la vieille ville.
Stedet
Glückstadt ligger i Kreis Steinburg på Elbens nordbred, nordvest for Hamborg. Torvet er anlæggets sekskantede hjerte, og gaderne går stråleformet derfra ud mod de gamle voldlinjer — man kan gå byplanen af på en halv time og hele tiden ende samme sted. Gennem byen løber Fleth, en gravet kanal der var indre havn og forbandt byen med marskens vandveje og med Elben. Færgelejet mod Wischhafen ligger få minutter fra centrum.
En konge tegnede den med lineal. Marsken bar den. Hamborg vandt alligevel.
Det særlige
Byen forblev dansk indtil 1867, hvor den efter Preussens og Østrigs sejr over Danmark blev tysk. Det er 250 år under samme krone. Sildefiskeriet gjorde resten: i 1893 blev Glückstädter Heringsfischerei grundlagt i det tidligere admiralitet, og selskabets luggere sejlede på Nordsøen helt frem til 1976. Den unge sild, fanget i maj og juni og kaldt matjes, blev byens navn i Tyskland — og siden 1968 har Glückstadt holdt matjesuger i den gamle bykerne hvert år.
250 år dansk. Og en sild der stadig bærer byens navn.
Færgelejet ligger uden for bykernen, skiltet fra hovedvejen.