333 år med kobberminedrift. Røros Kobberverk var i drift fra 1644 til 1977 — et af verdens længst drevne mineselskaber. Smelthytta er museet i den gamle smeltebygning. Røros by er UNESCO-verdensarv — og den ser stadig ud som i 1700-tallet.
333 years of copper mining. Røros Copper Works operated from 1644 to 1977 — one of the world's longest-running mining companies. The Smelthytta is the museum in the old smelting building. The town of Røros is a UNESCO World Heritage Site — and it still looks like the 1700s.The museum in the reconstructed smelting house from 1888 tells of 333 years of copper production in Norway. Original smelting furnaces, slag, tools. Copper from Røros ended up on roofs across Europe — including Versailles. Miners' conditions were harsh: 12-hour shifts, 500 metres underground, dust and heat.UNESCO World Heritage Site since 1980. Original timber houses from the 1600s-1700s along the main street Bergmannsgata. Røros church from 1784 — the only one in Norway with a two-storey gallery. The Midwinter Market in February: -20°C, bonfires, horse-drawn sleighs, sour cream porridge. Norway's most authentic mountain town.
333 Jahre Kupferbergbau. Das Røros Kupferwerk war von 1644 bis 1977 in Betrieb — eines der am längsten betriebenen Bergwerksunternehmen der Welt. Die Smelthytta ist das Museum in der alten Schmelzhütte. Die Stadt Røros ist UNESCO-Welterbe — und sieht noch immer aus wie im 18. Jahrhundert.Das Museum in der wiederaufgebauten Schmelzhütte von 1888 erzählt von 333 Jahren Kupferproduktion in Norwegen. Original-Schmelzöfen, Schlacke, Werkzeuge. Kupfer aus Røros landete auf Dächern in ganz Europa — einschließlich Versailles. Die Arbeitsbedingungen waren hart: 12-Stunden-Schichten, 500 Meter unter Tage, Staub und Hitze.UNESCO-Welterbe seit 1980. Original-Blockhäuser aus dem 17.–18. Jahrhundert entlang der Hauptstraße Bergmannsgata. Die Røros-Kirche von 1784 — die einzige in Norwegen mit einer zweistöckigen Empore. Der Mittwintermarkt im Februar: –20°C, Lagerfeuer, Pferdeschlitten, Sauerrahmbrei. Norwegens authentischste Bergstadt.
333 ans d'extraction de cuivre. Les Mines de cuivre de Røros ont fonctionné de 1644 à 1977 — l'une des plus anciennes entreprises minières au monde. La Smelthytta est le musée dans l'ancienne fonderie. La ville de Røros est classée au patrimoine mondial de l'UNESCO — et ressemble encore au XVIIIe siècle.Le musée dans la fonderie reconstruite de 1888 raconte 333 ans de production de cuivre en Norvège. Fours de fusion originaux, scories, outils. Le cuivre de Røros a fini sur les toits de toute l'Europe — y compris Versailles. Les conditions de travail étaient rudes : postes de 12 heures, 500 mètres sous terre, poussière et chaleur.Patrimoine mondial de l'UNESCO depuis 1980. Maisons en rondins d'origine du XVIIe-XVIIIe siècle le long de la rue principale Bergmannsgata. L'église de Røros de 1784 — la seule en Norvège avec une tribune à deux étages. Le marché d'hiver en février : –20°C, feux de camp, traîneaux à chevaux, porridge à la crème aigre. La ville de montagne la plus authentique de Norvège.
Kobberværket
Museet i den genopbyggede smelthytta fra 1888 fortæller om 333 års kobberproduktion i Norge. Originale smelte-ovne, slagge, værktøj. Kobberet fra Røros endte i tage over hele Europa — inklusiv Versailles. Minearbejdernes vilkår var barske: 12-timers skift, 500 meter under jorden, støv og varme.
333 år. Kobbertage i Versailles. Startede her.
Røros by
UNESCO-verdensarv siden 1980. Originale tømmerhuse fra 1600-1700-tallet langs hovedgaden Bergmannsgata. Røros kirke fra 1784 — den eneste i Norge med pulpitur i to etager. Midvintermarkedet i februar: -20°C, bålild, hesteslæder, rømmegrøt. Norges mest autentiske bjergby.
UNESCO. -20°C i februar. Bålild og rømmegrøt. Det er Røros.
P i Røros sentrum. 5 timer fra Oslo, 2.5 fra Trondheim.