En sardineby over en sunken by. I 1800-tallet var Douarnenez Frankrigs førende sardinehavn — 900 både og fabrikker fulde af kvinder der pillede sild fra morgen til aften. Men det er historien under vandet folk husker: ude i bugten lå engang byen Ys, siger sagnet, druknet af en datters forræderi. Douarnenez skulle være vokset frem af det, der sank.
A sardine town above a sunken one. In the 1800s Douarnenez was France's leading sardine port — 900 boats and canneries full of women packing fish from dawn to dusk. But it is the story beneath the water people remember: the city of Ys is said to have lain out in the bay, drowned by a daughter's betrayal, and Douarnenez to have risen from what sank.Douarnenez in Finistère, France, sits on a bay that smells of seaweed and diesel. The old fishing harbour, Port du Rosmeur, has boats along the quay and faded-colour facades, and a harbour museum, the Port-Musée, with historic vessels. In the 19th century the sardine made the town rich, and thousands of women — the Penn Sardin — packed fish in the canneries. The rhythm of fishing life endures, along with one of Brittany's strongest maritime festival scenes.Legend says King Gradlon built the city of Ys out in the bay, behind a dyke with a single gate to which only he held the key. His daughter Dahut took a new lover each night and killed him at dawn; one night she was tricked — perhaps by the Devil — into stealing the key and opening the gate. The sea swallowed Ys. Gradlon escaped on his horse but had to cast Dahut into the waves. An old saying goes: the day Paris (Par-Ys) sinks, Ys will rise again.
Eine Sardinenstadt über einer versunkenen. Im 19. Jahrhundert war Douarnenez Frankreichs führender Sardinenhafen — 900 Boote und Fabriken voller Frauen, die von morgens bis abends Fische einlegten. Doch man erinnert sich an die Geschichte unter Wasser: Draußen in der Bucht soll die Stadt Ys gelegen haben, ertränkt durch den Verrat einer Tochter — und Douarnenez aus dem entstanden sein, was sank.Douarnenez im Finistère, Frankreich, liegt an einer Bucht, die nach Tang und Diesel riecht. Der alte Fischerhafen Port du Rosmeur hat Boote am Kai, verblasste Fassaden und ein Hafenmuseum, das Port-Musée, mit historischen Schiffen. Im 19. Jahrhundert machte die Sardine die Stadt reich, und Tausende Frauen — die Penn Sardin — legten Fisch in den Konservenfabriken ein.Der Sage nach baute König Gradlon die Stadt Ys draußen in der Bucht, hinter einem Deich mit einem einzigen Tor, dessen Schlüssel nur er besaß. Seine Tochter Dahut nahm sich jede Nacht einen neuen Liebhaber und tötete ihn im Morgengrauen; eines Nachts wurde sie — vielleicht vom Teufel — verleitet, den Schlüssel zu stehlen und das Tor zu öffnen. Das Meer verschlang Ys. Gradlon entkam auf seinem Pferd, musste aber Dahut in die Wellen werfen.
Une ville sardinière au-dessus d'une ville engloutie. Au XIXe siècle, Douarnenez était le premier port sardinier de France — 900 bateaux et des conserveries pleines de femmes rangeant le poisson du matin au soir. Mais c'est l'histoire sous l'eau que l'on retient : la ville d'Ys aurait reposé dans la baie, noyée par la trahison d'une fille, et Douarnenez serait née de ce qui a sombré.Douarnenez, dans le Finistère en France, s'étend sur une baie qui sent le goémon et le gasoil. Le vieux port de pêche, le Port du Rosmeur, aligne des bateaux le long du quai et des façades aux couleurs passées, et un musée maritime, le Port-Musée, avec des bateaux historiques. Au XIXe siècle, la sardine enrichit la ville, et des milliers de femmes — les Penn Sardin — travaillaient dans les conserveries.La légende dit que le roi Gradlon bâtit la ville d'Ys dans la baie, derrière une digue à porte unique dont lui seul avait la clé. Sa fille Dahut prenait un amant chaque nuit et le tuait à l'aube ; une nuit, elle fut trompée — peut-être par le Diable — et vola la clé pour ouvrir la porte. La mer engloutit Ys. Gradlon s'échappa à cheval mais dut jeter Dahut dans les flots. Un vieux dicton dit : le jour où Paris (Par-Ys) sombrera, Ys resurgira.
Port du Rosmeur
Douarnenez i Finistère, Frankrig, ligger ved en bugt der lugter af tang og diesel. Den gamle fiskerihavn, Port du Rosmeur, har både langs kajen og facader i falmede farver, og et havnemuseum, Port-Musée, med historiske skibe. I 1800-tallet gjorde sardinen byen rig, og tusindvis af kvinder — de såkaldte Penn Sardin — lagde fisk på konservesfabrikkerne. Byen har stadig fiskerlivets rytme og et af Bretagnes stærkeste festivalmiljøer om havet.
Byen lever stadig af havet — bare ikke af sardiner længere.
Byen Ys
Sagnet fortæller at kong Gradlon byggede byen Ys ude i bugten, bag et dige med én port han alene havde nøglen til. Hans datter Dahut tog en ny elsker hver nat og dræbte ham ved daggry; en nat blev hun lokket — måske af Djævelen — til at stjæle nøglen og åbne porten. Havet slugte Ys. Gradlon undslap på sin hest, men måtte kaste Dahut i bølgerne. En gammel talemåde siger: den dag Paris (Par-Ys) synker, vil Ys stige igen.
En hel by, druknet i bugten du kigger ud over mens du spiser.